top of page
Forfatterens bildeKreative Superhelter

Vi er for opptatte av å skylde på hverandre...

Oppdatert: 3. jul.


Det klages på utfordrende atferd blant barn og unge. Ungdomsvolden øker og de som ruser seg og utøver vold blir bare yngre og yngre. Vi retter pekefingre mot hverandre. Det er skolen sin feil! Foreldre må bli bedre på grensesetting!

De unge i samfunnet sliter psykisk, det kuttes i helsehjelp og selvmordstallene øker og gutter/menn står for ¾ av dem.



Det er ikke foreldrene sin feil, heller ikke skolen. Det hjelper ikke med en slide om grensesetting på foreldremøte, eller at lærere får kursing i hvordan man håndterer vold i skolen. Barn får for lite tid med trygge omsorgspersoner. Det forventes at begge foreldre skal jobbe 100% og barn må sendes i institusjoner fra de er ett år gamle.

Dette er institusjoner vi blir fortalt at er det beste for dem, men når sannheten er en helt annen. Det kuttes i økonomien til barnehager og skoler. Skole og barnehageansatte er utslitte, det blir ikke leid inn vikar ved kort tids sykdom og er du skikkelig heldig får du kanskje en vikar som duger ved langtidssykdom, hvis det blir leid inn noen i det hele tatt. Man rekker ikke over, barna blir ikke møtt og sett og da klarer man ikke å danne en god nok relasjon til å bli en trygg omsorgsperson. Det å oppdra et barn over kjøkkenbenken mellom 17 og 19 mandag til fredag er heller ikke nok til å danne et nært og godt nok forhold, et forhold som gjør at barnet ditt lytter til deg og dine råd. For hva skal til for at du lytter til andres råd? Man må stole på dem, føle at de vil oss vel. Dette krever en god relasjon, og gode relasjoner trenger tid for å blomstre.


Vi blir fortalt at ettåringen har best av å være i barnehagen, når barnehagen egentlig er laget for at mamma og pappa kan komme seg ut i arbeidslivet tidligst mulig. De gode dagene er ikke normalen, man dekker primærbehov og slukker branner. Når skolen og barnehagen ikke rekker å møte barna der de er og foreldrene ikke får nok tid til det samme, hva kan man da forvente? Barna er ikke uoppdragne, foreldre er ikke late og dårlige på grensesetting og skolen/barnehagen har ikke udugelige ansatte. Problemet ligger på et høyere nivå. Der de ikke skjønner hvordan en trygg barndom påvirker deg resten av livet, hvordan det henger sammen med selvfølelse og psykisk helse, eller de vet det nok, men penger her og nå er viktigere. All forskning viser at tidlig innsats lønner seg i det lange løp, men det kuttes likevel hos de som trenger det aller mest. Da kan vi heller skylde på slappe foreldre og elendige ansatte i barnehage og skolesektoren, når man ser ettervirkningene i den negative adferdsendringen hos barna våre.


Så da sitter vi her, med utslitte foreldre som har dårlig samvittighet for at de får for lite tid med barna sine, samtidig som de blir fratatt de økonomiske støtteordningene til å velge selv. Dyktige mennesker forlater skole og barnehagesektoren fordi de rett og slett ikke orker mer. Og oppi alt dette kaoset, av voksne som skylder på hverandre fordi barna våre utøver vold og ruser seg i tidlig alder, så er det nettopp de som taper.


to menn klemmer

Eller hva tenker dere?


Hilsen, Kreative Superhelter 🍋🥝



12 visninger

Siste innlegg

Se alle
bottom of page